New Zealand, del 2.
Til alle dere som drømmer om å besøke NZ i løpet av livet, kan jeg garantere at det er verdt hele beløpet og mer att på.

Jeg har fått oppleve og se så utrolig mye, mer enn det jeg klarer å huske nå som jeg faktisk skal skrive det ned. De siste 2.5 ukene har vært helt utrolige og jeg har opplevd og sett så utrolig mange forskjellige sider av NZ.

Siden sist gang har vi vært og ridd på hester, galoppert og greier! Vi har sett mye strender, sanden er svart på vest-kysten!

Grace og jeg tok bussen opp til Auckland nyttårsaften og ble hentet av Grace Pettit og Scott, som er to gode venner av Grace. Råe folk! Ekstremt mye latter ville følge de neste dagene, that’s for sure! Vi gjorde oss klare og fikk smake på Aucklands uteliv på nyttårsaften. Gatene var fulle da klokken slo midnatt, en del folk som var litt for gode i formen, men også en del familier og vi fikk se fyrverkeriet sammen med en brøkdel av Aucklands befolkning i hovedgaten.
Vi var på to steder, Provedor og Lenin. The people make the place og vi hadde det rått!
Det skal ikke mye til for å toppe utelivet i Kristiansand, men jeg kan ikke huske å hatt det så gøy på byen! Folka var konge, stemningen var på topp og før vi visste ordet av det, var klokka 4.

Noe reduserte nøt vi livet på stranden dagen etter og dro opp til strandhuset til besteforeldrene til Grace.
Vi var på fisketur, og, som en pusling, ble jeg selvfølgelig sjøsyk etter 30 minutter og tilbrakte resten av tiden i yogastilling med hodetelefonene på fullt og blikket festet på horisonten. Weak.

Vi (Grace, Grace, Claire, Cara og jeg) var på konsert på lørdagen. Vi så Shihad, Six60, David Dallas, I Am Giant og et band til, hvorav alle er band fra NZ. Six60 er virkelig å anbefale.
Det ville vise seg å være en veldig interessant kveld i og med at noen folk går på konserter bare for å lage bråk.
Masse folk + konsert + høy stemning + dytting = ikke den beste komboen. Vi oppførte oss (selvfølgelig) og tok godt vare på vår lille allianse av 5 jenter med litt hjelp fra et par hyggelig karer som delte vår irritasjon over den litt-for-fulle kjerringa med «bråk» stemplet i panna.
Ikke nok med det, befant vi oss med billetter til første rad til en «gutte slåsskamp», noe som, rart nok, er litt mer truende enn en jente som slenger med kjeften.
Men bandet sluttet umiddelbart å spille og pekte på gutta som slåss og ropte «You fucked up! You fucked up!» med resten av folka og gutta ble fort kastet ut og resten av konserten var konge.

Dagen etter, ventet nye eventyr. Vi besøkte SkyTower, som har utsikt over hele Auckland og deretter kastet jeg meg utfor Harbour Bridge med en gummistrikk festet til anklene (bungy jump).
Jeg må innrømme at jeg var overraskende rolig og gira idet jeg stupte utover, og sett bortifra de to sekundene av absolutt skrekkslagenhet idet du ikke klarer å skrike mer, er det et crazy rush av adrenalin! Next stop skydiving, eller hva? Kanskje adrenalin junkie er mitt egentlig kall?

(Tvilsomt..)

Det blir kortfattet, men det er det jeg får til for nå :) Håper alt står bra til! Det ligger en del bilder på Facebook, får dessverre ikke lagt noen ut her i dette øyeblikk i og med at jeg blogger fra mobilen.