Copenhagen, you ice-cold prince charming, you!

København
18. mars – 23. mars

Jeg dro fra København havn mest for å besøke min kjære bestevenn, Mari!
Mens jeg var der fikk jeg en smak på det danske studielivet og ble totalt forelsket. Det var bare så utrolig mange studenter der, fra hele verden: fra Skandinavia og resten av kloden.

Etter å ha reist rundt de siste månedene, har jeg vært omringet av enormt mange forskjellige engelske aksenter og litt polsk, så når jeg kom til Danmark, fikk jeg en følelse av hjem jeg aldri har fått i Danmark før.
Plutselig var dansk et vakkert språk (selvom jeg slet som pokker med å forstå hva de sa), vannet smakte herlig og vindmøllene var mer sjarmerende enn noen gang.
Så til tross for at jeg aldri hadde vært i København før, følte jeg meg hjemme og jeg er mer gira på å studere der enn jeg noen gang har vært! Fingers crossed. 

562358_10152093437577565_1762792555_n

Mari og hennes kjæreste, Thorbjørn og roomie, Jakob, lot meg bo hos dem i de dagene jeg var der. Gjestfrie folk! Verden er full av dem!
Jeg fikk være med på Maris studiegruppe og fikk dermed en smakebit på studielivet. Jeg fikk også en smak av Københavns uteliv samt CBS sitt studieliv! Loved every minute of it! 

526366_10152093437797565_860756578_n

Vi tok en tur rundt i København for å få gjort litt «sightseeing», men innså fort at det var way too freaking cold for å fortsette, så vi satt oss på The Laundromat Café – som virkelig er å anbefale – det er en kafé, amerikansk-inspirert-ish hvor man faktisk kan vaske tøyet mens man sitter og leser i en av bøkene fra bokhyllene der, og spiser en digg sandwich eller salat fra menyen.

Jeg storkoste meg i Køben og dro videre for å møte familien i Billund på lørdagen. 
Det var kjempekoselig å se dem alle igjen – besteforeldre, foreldre, tanter, onkler og søskenbarn – og vi hadde en super start på påska (og for min del, en super avslutning på turen). 

Selvom jeg dro videre for å møte familien, føler jeg at København var mitt siste ordentlig stopp. Det var en herlig, men samtidig en veldig merkelig følelse å vite at togturen til Vejle var den siste «solo-reisen» på en stund.
Men været var fantastisk, setene var behagelige, skinnene var rette og telefonen var fulladet med råbra Spotify-spillelister. Det var bra.

562718_10152093438692565_812091919_n

Nå er jeg tilbake i Kristiansand, home sweet home. Det er bra, men veldig, veldig rart.
Fantastisk å se etterlengtede venner igjen, høre norsk rundt forbi og sove i egen seng.
Hjernen sliter litt med å registrere alt den har opplevd, så for nå jobber jeg litt for å få beina ned på bakken igjen :)

Niestety, nie mówię po polski.

Beklager, jeg snakker ikke polsk.

Poznan, Polen
13. mars – 18. mars

Da jeg kom meg til Polen, måtte jeg vente i Warzawa i 7 timer,- og no offense,- men de som informerte meg om at de fleste snakker engelsk der, har gitt meg feil noe misledende info.
Det er mye mulig at første inntrykket mitt var satt sammen av lite flere faktorer; som blandt annet at jeg ikke hadde sovet på 30 timer, Polen var det første ikke-engelsk-talende landet jeg skulle besøke og at folk skrek rundt meg på et språk jeg faktisk ikke skjønte en eneste dritt av. Det og si at det hele var greskt for meg, ville vært en major understatement.
Men jeg kom meg hvertfall til Aina og etter en god natts søvn i en digg dobbeltseng, fikk jeg et litt annet (og mer positivt) syn på Polen.

IMG_6873

Poznan var kjempefint,- og treffer man på de riktige folkene, kan det hende at de snakker engelsk. Man kan i verste fall bruke Google Translate, noe jeg innrømmer å ha gjort et par ganger.

Jeg mener, hallo! Polsk ligner ikke noe på noe jeg har sett før. Pannekaker er naleśniki, flyplass er lotnisko og kaffe er kawa, noe som hvertfall begynner på samme bokstav.

Jeg bestilte kaffe på en kafe en gang og endte opp med å få amerikanske pannekaker – så med tanke på at det er mitt potensielle framtidige studiested, er det vel plass til forbedringer kan man si… Hehe.

IMG_6847

Men bortsett fra de språklige utfordringene, var Poznan kjempefint! Mange fine bygninger og et fantastisk studiemiljø!

Jeg fikk være med i fysikk og polsk-timene på skolen, og jeg hørte mer norsk rundt meg enn noe annet språk.

Jeg fikk også være med Aina i en bursdagsfest, som inkluderte en hel haugh av nordmenn, svensker, canadiere, og noen polsker og masse andre internasjonale folk!
En ting ble fastslått, og det er det at medisin-studenter vet det å feste. Men på den andre siden er de kanskje noen av de som trenger det mest!

IMG_6851

Det var herlig å se Aina og andre kjente – inkludert Jeanett og Sverre – fra Kristiansand igjen, og hvis jeg er heldig bor vi kanskje i samme studieby til høsten!

 

London tur/retur

London, England
21.-28.februar & 4.-13.mars

London er en by for seg selv, med masse forskjellige folk og forskjellige kulturer og jeg har vært heldig å få oppleve forskjellige deler av den britiske kulturen ved å ta del i uni-life der!

Jeg kom til London først rett etter å ha vært i New York. Jeg var så heldig å få bo hos Helene (www.heleneslondonlife.blogspot.com) under begge oppholdene mine i London — noe som ikke skal tas lett med tanke på at Helene bor på et ett-manns-rom på dorm.
Men gjestfri som Helene er delte hun gledelig (forhåpentligvis) dette rommet med meg i nesten 2 uker, hennes seng i det ene hjørnet og «min» madrass i det andre.

Den første uken jeg var i London, hadde Helene også besøk av to kjære venninner fra Kristiansand – Elisabeth og Kristina – og lillesøsteren, Julie og hennes venninne Kathrine.
Jeg kjente i grunn alle fra før, så det var veldig hyggelig med noen kjente fjes.
Den første uken gikk da til litt tid på Oxford Street, Westfield og Putney.
Vi var også å spiste på «The Breakfast Club» i Soho — en liten (og bortgjemt) koselig amerikansk kafé/restaurant som absolutt er å anbefale — og en liten halvtime ble brukt på å vente på «kidsa» mens de jaget YouTube-kjendiser gjennom Hyde Park.

Jeg dro til Irland (som nevnt i forrige innlegg) og kom tilbake til London den fjerde. Jeg fikk møte mange av Helenes venner,- som inkluderte en god del briter og en haug av nordmenn. Utrolig herlige folk!
Vi fulgte den britiske kulturen ved å gå mye på pub/cocktail-bar,- og var en del ute og danset (yup, that’s right everyone… i’m no longer the awkward person sitting still, i’m now the awkward person on the dance floor — so much more fun!)
Ellers har vi møtt mange interessante folk ute, vært på kino (Cloud Atlas – veldig bra, litt hjerne-tung), vært på utallige kafé-besøk og fått presset inn et par joggeturer faktiskt.

Det har vært utrolig gøy, jeg har fått gleden av å møte masse kule folk og jeg har fått oppleve hvordan det virkelig er å være student i London.
Jeg har — blandt annet — lært at offentlig transport er svindyrt, engelskmenn og irer og ekstremt forskjellige og at dyner er ekstremt undervurdert! 

Akkurat nå befinner jeg meg i Poznan (Polen), og neste stopp er Danmark. Med andre ord, reisen nærmer seg slutten, noe som er helt sinnsykt u.t.r.o.l.i.g.
Det er en tid for alt, og tiden nærmer seg for å dra hjem – men for nå nyter jeg de siste ukene med reise, nye folk og fritid, før det bærer hjem til biologibøkene.

The Emerald Isle

Dublin, Irland
28.februar – 4.mars

Jeg dro til Dublin etter å ha vært hos Helene i London i en uke. For å få de billigste billettene, tok jeg et supertidlig fly, noe som også betydde at jeg måtte dra fra Roehampton University midt på natta, men det gikk fint. Don’t cha just loooove coffee?

Jeg kom fram til Monkstown med AirCoachen og der sto en koselig irsk fyr og ventet på meg med en fancy Mercedes. Jeg skulle nemlig bo på en Bed & Breakfast, og hadde mailet dem litt fram og tilbake, så de kom og hentet med på busstoppet.
B&B-en jeg bodde på het «The Brookville House» og lå i Blackrock, som ligger rett ved Monkstown og Dun Laoghaire – that’s right. Dun Laoghaire, where Hilary Swanks stays in P.S. I Love You – og var drevet av De og Liam.
Liam viste meg rundt litt før vi kjørte til huset. Det var et kjempekoselig gjestehus, med en stue med filmer og blader fra hele verden. Det hadde en koselig hage, og en et eget lite bygg med jacuzzi og badstue.

Rommet «mitt» var kjempekoselig, med dobbeltseng, sjokolade på putene, masse te og hadde eget bad. Det hadde også tv og DVD-spiller og jeg nøyt skikkelig å bare ha et par dager med chilling – dvs jeg så 3 chickflicks på en dag – før jeg stakk ned og kikket rundt i Dun Laoghaire dagen etter.
Dun Laoghaire var kjempekoselig. Jeg gikk ut på East Pier, som tydeligvis mange gjør, hvor jeg klarte å tryne foran ca 20 folk – hella embarassing.

På lørdagen hadde jeg HPAT-prøven, som egentlig var grunnen til at jeg var i Irland, hvor jeg møtte 4 irske jenter som jeg tok følge med ned til Dublin sentrum etterpå. De var veldig hyggelige og hun ene viste meg veien til Trinity College.
De ville også bli leger – sammen med de 600 andre folka som tok den prøven – så vi ble enige om å møtes på samme sted til samme tid neste år, med tanke på at prøven var så latterlig vanskelig at vi sikkert måtte ta den igjen.

På lørdagskvelden – etter å ha vært i Dublin hele dagen – satt jeg meg på rommet for å se et par filmen, men fikk plutselig en telefon fra de som drev stedet og spurte «hva i huleste en ung, reisende jente som meg gjorde inne på en lørdags kveld?» og dermed gikk turen til den lokale puben, hvor jeg hadde middag alene før jeg joinet De og Liam for et par øl.
de spanderte min første Guiness, som er en veldig mørk, irsk øl med masse skum –som man ikke skal drikke- og man må la ølet «sitte» en stund, hvis ikke blir man kvalm (?)

Jeg var nede i sentrum et par dager. Jeg så en del av Trinity College – inkludert Book of Kells, the Old Library, the Science Gallery og en god del av campus – campuset er utrolig vakkert!
Jeg var også i en bygning som het Powerscourt hvor det er mye vintage/retro og mye «nye» designere. Being on a budget, kjøpte jeg ingenting, men det var utrolig kult å se.
Jeg var også i «Temple Bar» som er et lite distrikt i Dublin med mye musikk og mye barer og gikk til Jameson Distillery. Jeg hadde egentlig tenkt å ta en Whiskey Tour, men når jeg kom dit tenkte jeg hvor llite kult det ville vært å ta en  Whiskey Tour alene som en nittenårig jente -no offense- og komme ut en time senere, litt tipsy og gå tilbake til sentrum… Så det ble ikke noe av… Maybe another time. Om sånn 10 år.

Irer er kjempehyggelig folk, landet er nydelig og virkelig helt utrolig grønt! Jeg elsket atmosfæren og hvordan alle snakker med alle overalt.
Jeg merket godt hvordan irer er mer som amerikanere på det området – de snakker med alle, på bussen, kafeer o.l, men engelskmenn er mer som nordmenn ved at de ikke snakker med alle overalt og kan virke litt sånn «jeg er her i min egen verden», men at når du virkelig blir kjent med dem er de herlige folk og man han ordentlige venner.

Skal du til Irland?

  • Dra til Dublin
  • Gå til Trinity College
  • Se Temple Bar området
  • Gå langs elven (det er veldig fint)
  • De sa at Galway er nydelig og at man kan ta dagsturer dit, så det ville jeg gjort om jeg hadde hatt mer tid

 

And that’s it for Dublin!

The city that never sleeps…

… literally. Also know as New York City eller The Big Apple. 

Jeg var i NYC i 7 dager og jeg ser allerede tilbake på stedet med nostalgi. Det er helt utrolig hvordan noen steder rett og slett bare «sweep you off your feet».

Hvis jeg skulle inkludere alle detaljer om alt jeg så og opplevde i NYC, hadde dette innlegget blitt milelangt, men jeg skal gjøre så godt jeg kan for å få med det meste. 

Jeg har vært helt utrolig heldig nå som jeg har reist rundt. Da jeg kom til San Francisco, hadde jeg ingen idé om hvor jeg skulle bo i NYC. Jeg snakket en del med Signe (som jeg bodde hos i SF), og hun bare ‘nevøen min bor i New York!’.
Det endte hvertfall opp med at hun sendte mail til nevøen sin, Ross, og fortalte at jeg skulle til NYC og ikke hadde et sted å bo.
Gjestfri som amerikanere er, eller hvertfall denne amerikaneren, fikk jeg en mail som sa at det var bare å komme, og dermed var bo-situasjonen i storbyen løst.

Så på ettermiddagen på tordagen, fikk jeg funnet veien fram til Brooklyn, men var litt disorientert da jeg kom opp av subwayen og det var 5 forskjellige gater å velge mellom, så etter å ha spurt 5 forskjellige folk om veien til «Vanderbilt» fant jeg fram!
Ross kom å møtte meg og viste veien til leiligheten, som var en klassisk, typisk Brooklyn, liten leilighet. Romkameraten hans, Mesh, som jeg fikk møte senere, var bortreist, så heldige meg fikk eget rom!

For å få en ordentlig start på NYC-oppholdet, gikk vi ut og spiste på en kul liten bar, hvor man bestilte mat fra BBQ-sjappa ved siden av.
Dagen etter startet vi med å kjøpe bagels fra bagel-sjappa på hjørnet og kaffe fra den andre kafeen (fordi det er den de har best kaffe, duh!), før vi tok turen inn til byen.
Ross viste meg litt rundt The Flatiron District før han stakk på jobb og jeg tok turen rundt i storbyen, i ekstase.

SAM_2771

 

SAM_2774

Jeg fikk sett en god del av 5th Avenue og en liten del av Central Park før jeg møtte Helene og Kaia (to herlige sørlendingen jeg kjente fra før som går på skole der). Vi spiste lunch og lagde planer for kvelden. Alt i alt, var det en herlig dag; fint vær og flotte folk.
Vi var ute en tur på kvelden og møtte masse folk, fra hele verden i grunn, som gikk på skole i byen.

SAM_2802

 

SAM_2783

 

SAM_2816

 

521555_10152027301252565_140561830_n

Lørdagen ble en Brooklyn-dag før jeg ble invitert med ut og spise sammen med Ross og 8 av hans venner. Vi var på et utrolig kult, bortgjemt pizzasted i Soho, kalt Frankie’s. Anbefales! Husk å bestille bord. Vennene hans var kjempehyggelige (supertrendy og suksessfulle, så jeg følte meg litt veldig liten, litt sånn «hei, ja, nitten år og nettopp ferdig med videregående..», men det var utrolig gøy!) og jeg er så glad for at jeg har fått en smakebit på en «NYC livsstil».

På søndagen tok vi turen til Brooklyn Flea Market, som er hver lørdag og søndag rett med Atlantic Subway Station! (Er du i New York, ta turen innom!). Du vet hvordan på vintage butikker og markeder i Norge hvor de har veldig mye rart og noe kult? På Boston Flea hadde det sinnsykt mye kult og selvfølgelig noe rart.
De hadde en egen kafé-del hvor det var masse autentisk mat i forskjellige stands, så det er egentlig bare å velge og vrake!

SAM_2832SAM_283546870_10152027301692565_1328888462_n

Jeg tok også turen inn til byen og tok et par kjappe bilder i Time Square og dro opp i Empire State Building, som faktisk er et absolutt must. Det var dritkaldt, men så verdt det. En utrolig utsikt.

SAM_2842

 

SAM_2849

 

528000_10152027301772565_779770459_n

Mandagen gikk til å få en skikkelig smak av Brooklyn. Jeg dro lenger inn i Brooklyn for å besøke den norske butikken «Nordic Delicacies», i håp om å få tak i Freia, men den var stengt.. Den så kul ut da:

182612_10152029135297565_633858158_n 267963_10152029135062565_1267762954_n

Romkameraten, Mesh – kul fyr -, kom tilbake senere på dagen, samtidig som en av bestekameratene til Ross og Mesh, som viste seg å være Erik som faktisk er med på den pågående sesongen av «Sønner Av Norge» på TV2 – no spoilers.
Så plutselig befant jeg med i Brooklyn i New York City, med nevøen til mammas venninne, hans romkamerat og en norsk-amerikansk «reality-kjendis», alle fra San Francisco. HAH HVOR RANDOM ER IKKE DET? Pretty freaking awesome.
Ross, Mesh, Erik og jeg var ute og spiste litt senere på ettermiddagen og snakket om San Francisco vs New York, Central America, Norge, russetiden og Kilimanjaro. Det er alltid like gøy å høre om andres syn på hvordan nordmenn oppfører seg!

På tirsdagen sa jeg ‘hadet’ til Brooklyn, Ross, Erik og Mesh og tok turen til New Jersey for å tilbringe siste natta i NYC med Kamilla og Marlene! (Også to herlige sørlendinger som jeg kjente fra før!).

524991_10152030926877565_1557782031_n

Oppholdet mitt i New York var helt fantastisk! Jeg kan ikke legge nok vekt på det! Det er virkelig noe for seg selv, og jeg tror virkelig det er en slik by man kan dra tilbake hundre ganger og likevel oppleve en ny vinkel hver gang.

Jeg har hatt det helt konge og møtt så utrolig mange bra folk!

377660_10152029134852565_2036391428_n21757_10152027301357565_250291699_n
LAST, BUT NOT LEAST: To the non-norwegian-speaking people of New York, escpecially to my awesome host, Ross, thank you so much for showing me the way of Brooklyn/NYC-living and also for introducing me to ‘Girls’ (I’m addicted to that show now…)! I miss The Big Apple already. 

 

If you have no interest in reading about my personal discoveries, feel free to skip this one.

Klokken er nå 17.30 og jeg sto opp for litt over en time etter å ha sovet i 14 timer basert på mitt første Jet Lag på hele denne reisen! Helt sant.
Jeg befinner meg nå i London, England, og not to worry jeg akter ikke å glemme å skrive om min ubeskrivelige opplevelse av New York City, men dette innlegget handler om litt mer enn bare oppramsing av ting, eventer og opplevelser.

*Heads up; dette innlegget blir langt, muligens veldig uniteressant, litt ego-sentrert og kanskje til og med helt poengløst.*

Jeg har muligens nevnt det før, men før jeg dro gjorde jeg det veldig klart at denne turen ikke skulle bli en «finne-seg-selv»-tur. Hvorfor? Fordi det inntrykket jeg har fått av «å finne seg selv», er at det skal være veldig tungt og vanskelig, og det var ikke en slik tur jeg ville ha. Jeg ville bare ha det gøy,gøy, mer gøy, være lykkelig og stressfri og se så mye jeg kunne av verden før jeg ble dratt inn i studiene.

Det ville vise seg at man faktisk kan få i både pose og sekk. Det viste seg at det faktisk var/er mulig å være absolutt, helt sinnsykt, lykkelig og stressfri og fremdeles finne seg selv. Det trenger ikke være tungt og slitsomt. Og jeg tror, at akkurat fordi jeg ikke planla å «finne meg selv», kom det veldig «piece by piece». It kinda snuck up on me.
Jeg mener nå selvfølgelig ikke å si, at jeg, i en alder av nitten, har «funnet meg selv» completely, men jeg mener at jeg hvertfall har fått en god start, og jeg føler at jeg nå kan si med fullstendig stolthet at dette er meg, og det er helt fantastisk!

Hvis du sitter og leser dette og tenker; «hva i alle dager er det du snakker om?», eller kanskje «hva søren har skjedd med deg?» (den siste er mer sannsynlig fordi jeg tror at alle som kjenner meg vet at jeg ikke er veldig yoga-fen-sheui-meditasjon-person), er det jeg mener å si at denne turen (som ikke er over enda!) har gjort meg helt sinnsykt godt. Jeg har lært ufattelig mye om meg selv og om andre mennesker.
Jeg visste ikke at det gikk an å være så glad og lykkelig. Jeg har vært helt utrolig heldig på denne reisa. Jeg tror virkelig at man blir veldig påvirka av folka rundt seg. Jeg har møtt mange reisende folk, som har vært super happy, hang-lose og utadvendte, og det førte til at jeg også nå er super happy, hang-lose og ekstremt utadvendt.
Når man reiser alene, må man presse seg litt på andre og være litt sånn «hey, kan jeg henge med dere?», noe som (hvertfall for meg) krevde litt mot. Man tenker ofte «ånei, kanskje de ikke vil ha meg meg» eller «syns de virkelig at det er gøy at jeg er med, eller syns de bare synd på meg?». Hvis du aldri har tenkt slik, bra for deg. Helt seriøst, thumbs up. Men dette er hvertfall klassiske eksempler på svakheter i selvtillit, igjen, i mitt tilfelle. Jeg sier ikke at alle som tenker sånn har svak selvtillit, det faller veldig naturlig å tenke slik, men det var det det var for meg. 

Poenget er, at etterhvert som jeg reiste rundt, møtte folk og fikk mange venner, merket jeg at disse tankene bare ble mindre og mindre. Selvtilliten ble bedre og bedre. Og den holdningen som sa «ånei, de liker meg ikke, hvordan kan jeg endre det?», ble til «Okay, they’re just not my kind of people. I’m just not for them. I worked damn hard on that joke, better go find someone who laughs at it». 
Det jeg prøver å si er, alle passer ikke for alle. Det har man jo fått oppleve fra barneskolen, gjennom ungdomsskolen og helt klart gjennom videregående.Så hvorfor omringe seg med folk som gir deg bitch-blikk når du snakker, når du kan omringe deg med folk som elsker at du åpner kjeften?

Yes, I did just post an ecard as a meaningful quote to my personal descovery.

Yes, I did just post an ecard as a meaningful quote to my personal discovery.

Et helt enkelt eksempel på hva jeg prøver å forklare, var når jeg var i Australia.På hostellet der møtte jeg Paulina og Daniel fra Sverige som hadde vært og reist rundt i Aussie i 6 uker. Jeg endte opp med å være veldig mye sammen med de, og tenkte akkurat slik som jeg forklarte over i begynnelsen. Litt sånn halvveis usikker på meg selv, osv. Men det viste seg jo at vi kom til å få det dritgøy sammen! Jeg fant fort ut at jeg ville ha merket om de ikke hadde hatt lyst til å ha meg med, og med den lille «innseelsen» ble jeg mer åpen, utadvendt og hadde det mer gøy.
Et annet eksempel på det med selvtillit, var på en kafé i Sydney. Jeg sto ved siden av en random jente og hennes venninne  da jeg innså at jeg sto i veien for noe de trengte. Så jeg smilte og sa «Oh sorry, ‘scuse me!» og flyttet meg. Hennes respons: «Oh.. that’s okay» with a hidious bitchy attitude. Noe som tidligere ville fått meg til å føle meg litt mindre awesome. Men jeg kan ikke beskrive hvor digg det er å bare kunne smile, himle litt med øynene og tenke «hah, this bitch..».
Om du aldri lar (eller kanskje aldri har latt) slike blikk, kommentarer eller holdninger plage deg, gratulerer jeg deg. Du har kommet mye lenger enn du tror.

For å avslutte dette alt-for-lange innlegget, som ikke beskriver i nærheten av 1 % av alt jeg har lært, vil jeg bare nevne denne lille boken jeg oppdaget for ikke så lenge siden. Jeg har ikke lest den enda, men da jeg begynte å lese den i butikken virket den som at den representerte mer eller mindre alt jeg har lært i løpet av denne lille ferden.

Should be interesting.

Should be interesting.

«When you say Fuck It, you give in to the flow of life – you stop doing what you don’t want to do, you finally do what you’ve always wanted to do, and you stop listening to people and listen to yourself.» – John C. Parkin

Jeg slenger også med linker til et par spillelister som har vært en del av min lille «personal discovery», og jeg må innrømme at jeg søkte hjelp i «Thrift Shop» for ikke å svime av av trøtthet på vei ut av flyet på Heathrow.
FeelGood
Dog Days Are Over

Nå er det kanskje på tide å gjøre noe litt mer produktivt med dagen, som å finne et sted å bo i Dublin eller gå på en klassisk, engelsk pub med gode venner kanskje?

Sayonara!

Two Rivers, WI og en spontantur til Chicago.

Wisconsin var… KALDT! Og herlig!
Hvert eneste sted jeg drar til har sin egen sjarm og sine egne flotte mennesker!

Jeg kom meg ENDELIG fram til Green Bay, WI etter masse dritforsinkelser og venting. Det var fantastisk (og litt rart for oss begge, kanskje mest for Tonje) å se hverandre igjen!

Litt glad i deg da.

Litt glad i deg.

Rart, fordi vi var i en liten by i Wisconsin og fordi Tonje var med en helt annen familie.
Jeg fikk møte Brenda (vertsmor) og Katie (vertssøster) allerede på flyplassen, herlige mennesker som jeg kom veldig godt overens med fra starten av!
Etter alle forsinkelser og kansellerte fly, kom selvfølgelig ikke sekken min fram. Men not to worry, de leverte den dagen etter.

Eskimo i Wisconsin.

Tonje bor i en liten bo med 11,000 innbyggere som heter Two Rivers. Det er en veldig sjarmerende liten by, og det var dritkaldt. Det er tross alt Wisconsin det er snakk om her. Og det er bare februar.

Downtown Two Rivers.

I løpet av oppholdet var jo Tonje på skolen, så jeg fikk æren av å bli litt bedre kjent med Brenda. Hun er en helt fantastisk dame, som virkelig vet å få en reisende jente til å føle seg som hjemme.

Jeg var på besøk fra søndag til torsdag, og mens jeg var der fikk jeg slappet av og sett litt av ‘downtown Two Rivers’ og var med Tonje og hennes venner på Zumba. Jeg fikk møte mange av folkene som er en del av Tonjes lev her borte, så det var kjempegøy.

På tirsdagskvelden hadde vi en koselig middag og tok deretter turen mot Chicago, som ligger 3 timer unna.

538253_10152023938222565_823544433_n

 

58481_10152023937322565_915877696_n

‘Vi’ når det kommer Chicago-turen er: Tonje, Rosa, Ana, McKensie, hennes mor og meg selv.
Vi sov hos fetteren til McKensie og tilbrakte hele onsdagen i ‘The Windy City’.
Vi så en god del av byen, inkludert parken, The Cloud Gate og var oppe i the SkyTower, som gav utsikt over hele byen.

404482_10152023938252565_1928204289_n

Vi spiste lunsj på The Cheesecake Factory, noe jeg aldri har gjort før og kom oss hjemover i firetiden.
Kvelden i Two Rivers gikk til pakking og chatting med lillesøster, før turen gikk videre til Green Bay Airport neste morgen.

Torsdag morgen vinket jeg glisende ‘hade’ til Tonje gjennom sikkerhetskontrollen og satt kursen mot New York City!

Tulsa, OK

24.1.2013 – 10.2.2013

Å komme tilbake til Tulsa har vært helt utrolig bra. Konge, for å være mer eksakt.
Da flyet gikk inn for landing, klarte jeg nesten ikke å sitte stille i setet mitt og det var nesten så jeg trodde at flyvertinnen ville be meg om å lene meg tilbake for å ikke blokkere vinduet.

Noen av vennene mine, Kaelah, Luke og James, hentet meg på flyplassen. Det var helt sykt å se dem igjen etter nesten 2 år.
Samtidig som det føltes som en evighet siden, gikk alt tilbake til normale vaner. Alt var som før sett bortifra noen litt dypere stemmer og litt mer vokse jenter.

Første kvelden gikk til «catching up». Jeg har bodd hos April (bff som besøkte meg i juni) mens jeg har vært her, bortsett fra et par netter tilbrakt med vertsfamilie :)

Oppholdet mitt i Tulsa har vært en veldig anderledes opplevelse sammenlignet med de andre stedene jeg har vært så langt.
Ikke overraskende. De andre stedene har alt vært nytt og spennende, og jeg har levd på adrenalin og «excitement».
Når jeg kom hit ble det litt mer mimring og nostalgi, men like herlig, selvfølgelig!
Det har vært kjempegøy. Jeg har fått slappet mye av, vært masse med venner, vært ute og spist, sett Saturday Night Fever på kino, shoppet minimalt og snudd døgnet litt (men det tar vel ingen skade av?).
Det har vært veldig mye latter, en del trening og masse, masse chilling.

Jeg fikk endelig besøkt «Center of the universe» i downtown Tulsa!
Man står midt inne i en sirkel også snakker man og det høres ut som man står og snakker til seg selv fra mange forskjellige vinkler.

Det har vært helt fantastisk! Jeg merker, personlig, at jeg har vokst en del som person siden jeg var i Tulsa sist. Men det er jo bare betryggende siden jeg nå er to år eldre.

Siden sist har jeg vært i Two Rivers, Wisconsin og besøkt lillesøster, Tonje, som er på utveksling der! — Mer om det neste gang!

Nå står NYC for tur!

Phoenix, AZ.

Jeg har, igjen, kun positive ting aa fortelle om blogginnleggets tittel. Jeg har hatt det helt fantastisk i Phoenix, Arizona (mer bestemt Tempe), sammen med vertsfamilien til Anne Live: som bestaar av Lon, Marci, Tanner og Paige :)

Phoenix var mye varmere enn San Francisco, noe jeg var veldig takknemlig for, med tanke paa at jeg ikke har ytterjakke. (Don’t worry, jeg planlegger selvfoelgelig aa skaffe en foer jeg tar fatt paa ryggsekken og drar videre til Wisconsin).

Jeg ble hentet paa flyplassen av Lon og vi dro direkte til en kjempegoey familiekveld hos hans foreldre, hvor jeg fikk moete masse av familien. Vi lagde hjemmelaget pizza og spilte board games hele kvelden.
Hele familien var veldig utadvendte og hyggelige, noe som gjorde at jeg foelte meg som hjemme umiddelbart!

Paa mandagen dro vi paa en roadtrip hele dagen, hvor vi kjoerte opp til Flagstaff og besoekte Paige (Anne Lives flotte vertssoester) paa universitetet der.
Det er ca 2 timer, unna, men det var mye kaldere og det var ungdommer med snowboard over alt. Vi hadde lunsj der og fikk vaert litt sammen med Paige foer hun maatte tilbake paa jobb.

7
Etter det, kjoerte vi til Sedona og fikk tatt en del bilder av «the red rocks». Jeg fikk ogsaa skyte med gevaer og pistol, og det viser seg at jeg har ganske godt sikt. Kanskje legeutdanning gjennom militaeret hadde vaert noe? (Hah..)
Etter dette kjoerte vi til Prescott og spiste middag med noen venner av Lon og Marci, og tok en kjapp gjennomgang av «Whiskey Road», noe som er en gate med masse autentiske barer.
Vi kjoerte ogsaa gjennom byen, Jerome, paa vei hjem, noe som sikkert ikke sier dere noe, men utsikten var flott!

4

2

5

Dagen etter, syklet Marci og jeg til et lite shopping areale. Jeg fikk en liten oversikt og satt meg ned paa Starbucks (shocker!) med en bok mens de andre var paa jobb. Tanner laante meg en del av hans Pre-Med boeker, saa jeg koste meg MCAT og Anatomy/Physiology!

3Jeg fikk ogsaa besoekt Anne Lives High School:

9
Jeg fikk ogsaa klippet meg for $ 13, ja tretten dollar! 71.84 NOK. 
Dagen gikk veldig fort forbi. Marci viste meg rundt campus paa Arizona State University, som er enormt!
Naar vi kom tilbake, kjoerte Lon og jeg paa motorsykkel til toppen av et fjell som ga en syk utsikt over hele Phoenix. Hele greia overbeviste meg om at jeg (en eller annen gang) skal investere i motorsykkel-lappen (igjen, mamma og pappa, don’t worry. Det blir nok ikke foer mine penjonist dager).

6
Etter dette, tok Tanner (vertsbroren til Anne Live, som ogsaa vil studere medisin) meg med til akutt-mottaket paa sykehyset!!
Han gjoer «volunteer-work» der, saa jeg fikk vaere med!!! Vi hadde det kjempegoey! Jeg fikk vaere med aa fylle «ice-packs», flytte senger, observere og aa lage «emergency kits».

  • Emergency Kits er poser som inneholder IV-kits, alcohol wipes, pads, en sproeyte, adapter, saline fluids og en del beholdere. De brukes «if someone’s coding», noe som vil si at det pakkene Tanner og jeg pakket, vil bli brukt til aa redde liv! Yeah, pretty awesome! 

Jeg fikk ogsaa se en god del av sykehuset, noe som veldig kult. De har meditasjons-omraader, kapell og jeg fikk se hvor de forskjellige avdelingene var, og ble selvfoelgelig supergira naar vi kom til «Pediatric Surgey», og tok bilde der:

1

Paa onsdagen, som var min siste dag der, gikk jeg litt rundt og kikket i en del butikker, tok en liten loepetur (kan jo ikke ha pakket alt det treningstoeyet unoedig, det hadde vaert for daarlig), og pakket ryggsekken atter en gang.
Jeg fikk vaere med Marci paa Bible Study og fikk moete masse hyggelige folk og til slutt, saa jeg paa et av de beste tv-showene ever, How I Met Your Mother, med Tanner og hans room mates, hvor jeg ble servert Ice Cream og Chicken Strips, yum :)

Plutselig var dagene forbi, og det var paa tide aa si «paa gjensyn» til fantastiske folk! Jeg hadde det som plommen i egget i Tempe og det var veldig bittersoett aa si «I’ll see ya later!»

  • Dear Lon, Marci, Tanner and Paige; thank you so much for having me and showing me around your beautiful state. I had an amazing-incredibly-awesome-hilarious-great time and I hope too see you again sooner rather than later! You are truly four wonderful human beings. 

Jeg faar oppleve saa utrolig mye forskjellige, det er helt fantastisk! Livet er herlig!
Det er utrolig goey aa faa moete saa mye bra folk, og samtidig som det er trist aa reise fra hvert sted, er den positive siden at det alltid er goey aa ankomme neste destinasjon!

 

 

San Francisco

Langhelgen i San Fracisco har vært helt fantastisk!

Jeg bodde hos ei venninne hos mamma og hennes familie i Ross i Marin County.
De hadde et fantastisk fint hus med utsikt over Mnt. Tam og resten av området.
Familien var Signe og David, med barna Tor David, Helene og Katrina.
Jeg fikk sett utrolig masse; vi har kjørt mye rundt slik at jeg har fått sett så mye som mulig av byen.
Jeg fikk forresten mitt eget rom med verdens diggeste tempurseng (!!!).
Vi har vært nede i byen på ice skating, kjørt rundt og sett mange fantastiske områder og kjørt ned den bratteste bakken i SF.
Vi har vært gjennom shopping området og vært på et flott utsiktspunkt, hvor man kan se og ta flotte bilder av den berømte Golden Gate Bridge og resten av byen.
Vi kjørte også nede med Ocean Road, hvor vi så bølgene fra Stillehavet slå inn mot stranden. Og vi har også vært innom Sjømannskirka og hatt vafler.
Vi har også hatt filmkveld med Cee’s Candy og Pitch Perfect!
Og angående Pitch Perfect, så må jeg bare ta med en quote (fordi filmen er så utrolig vittig!)
«I have a feeling we should kiss, what do you think?» – Idiot
«Well, I sometimes have a feeling I could do crystal meth, but then I think, nah, better not.» – Fat Amy
I dag tidlig (søndag) sto Signe og jeg tiiidlig opp og kjørte opp, for så å gå opp på toppen av Mount Tam. Utsikten var breathtaking.
Helgen har altså fløyet forbi og vært helt fantastisk!
Jeg er igjen så utrolig takknemlig for å ha folk som tar meg inn og viser meg gledelig rundt i byen!
Reisen flyr forbi, jeg har vært borte i 4.5 uker og, for å være ærlig, er jeg ikke i nærheten av klar for å reise hjem!
Så selv om det er kjipt å reise fra hvert sted, puster jeg lettet ut over at det fremdeles er mange destinasjoner igjen! Next stop: Phoenix, AZ.
Igjen, jeg anbefaler alle å gjøre dette, livet er herlig og the glass is half full for sure!