Copenhagen, you ice-cold prince charming, you!

Publisert 30. mars 2013 av Karoline Myhra

Svar

København
18. mars – 23. mars

Jeg dro fra København havn mest for å besøke min kjære bestevenn, Mari!
Mens jeg var der fikk jeg en smak på det danske studielivet og ble totalt forelsket. Det var bare så utrolig mange studenter der, fra hele verden: fra Skandinavia og resten av kloden.

Etter å ha reist rundt de siste månedene, har jeg vært omringet av enormt mange forskjellige engelske aksenter og litt polsk, så når jeg kom til Danmark, fikk jeg en følelse av hjem jeg aldri har fått i Danmark før.
Plutselig var dansk et vakkert språk (selvom jeg slet som pokker med å forstå hva de sa), vannet smakte herlig og vindmøllene var mer sjarmerende enn noen gang.
Så til tross for at jeg aldri hadde vært i København før, følte jeg meg hjemme og jeg er mer gira på å studere der enn jeg noen gang har vært! Fingers crossed.

Mari og hennes kjæreste, Thorbjørn og roomie, Jakob, lot meg bo hos dem i de dagene jeg var der. Gjestfrie folk! Verden er full av dem!
Jeg fikk være med på Maris studiegruppe og fikk dermed en smakebit på studielivet. Jeg fikk også en smak av Københavns uteliv samt CBS sitt studieliv! Loved every minute of it!

Vi tok en tur rundt i København for å få gjort litt «sightseeing», men innså fort at det var way too freaking cold for å fortsette, så vi satt oss på The Laundromat Café – som virkelig er å anbefale – det er en kafé, amerikansk-inspirert-ish hvor man faktisk kan vaske tøyet mens man sitter og leser i en av bøkene fra bokhyllene der, og spiser en digg sandwich eller salat fra menyen.

Jeg storkoste meg i Køben og dro videre for å møte familien i Billund på lørdagen.
Det var kjempekoselig å se dem alle igjen – besteforeldre, foreldre, tanter, onkler og søskenbarn – og vi hadde en super start på påska (og for min del, en super avslutning på turen).

Selvom jeg dro videre for å møte familien, føler jeg at København var mitt siste ordentlig stopp. Det var en herlig, men samtidig en veldig merkelig følelse å vite at togturen til Vejle var den siste «solo-reisen» på en stund.
Men været var fantastisk, setene var behagelige, skinnene var rette og telefonen var fulladet med råbra Spotify-spillelister. Det var bra.

Nå er jeg tilbake i Kristiansand, home sweet home. Det er bra, men veldig, veldig rart.
Fantastisk å se etterlengtede venner igjen, høre norsk rundt forbi og sove i egen seng.
Hjernen sliter litt med å registrere alt den har opplevd, så for nå jobber jeg litt for å få beina ned på bakken igjen :)

Niestety, nie mówię po polski.

Publisert 28. mars 2013 av Karoline Myhra

Svar

Beklager, jeg snakker ikke polsk.

Poznan, Polen
13. mars – 18. mars

Da jeg kom meg til Polen, måtte jeg vente i Warzawa i 7 timer,- og no offense,- men de som informerte meg om at de fleste snakker engelsk der, har gitt meg feil noe misledende info.
Det er mye mulig at første inntrykket mitt var satt sammen av lite flere faktorer; som blandt annet at jeg ikke hadde sovet på 30 timer, Polen var det første ikke-engelsk-talende landet jeg skulle besøke og at folk skrek rundt meg på et språk jeg faktisk ikke skjønte en eneste dritt av. Det og si at det hele var greskt for meg, ville vært en major understatement.
Men jeg kom meg hvertfall til Aina og etter en god natts søvn i en digg dobbeltseng, fikk jeg et litt annet (og mer positivt) syn på Polen.

Poznan var kjempefint,- og treffer man på de riktige folkene, kan det hende at de snakker engelsk. Man kan i verste fall bruke Google Translate, noe jeg innrømmer å ha gjort et par ganger.

Jeg mener, hallo! Polsk ligner ikke noe på noe jeg har sett før. Pannekaker er naleśniki, flyplass er lotnisko og kaffe er kawa, noe som hvertfall begynner på samme bokstav.

Jeg bestilte kaffe på en kafe en gang og endte opp med å få amerikanske pannekaker – så med tanke på at det er mitt potensielle framtidige studiested, er det vel plass til forbedringer kan man si… Hehe.

Men bortsett fra de språklige utfordringene, var Poznan kjempefint! Mange fine bygninger og et fantastisk studiemiljø!

Jeg fikk være med i fysikk og polsk-timene på skolen, og jeg hørte mer norsk rundt meg enn noe annet språk.

Jeg fikk også være med Aina i en bursdagsfest, som inkluderte en hel haugh av nordmenn, svensker, canadiere, og noen polsker og masse andre internasjonale folk!
En ting ble fastslått, og det er det at medisin-studenter vet det å feste. Men på den andre siden er de kanskje noen av de som trenger det mest!

Det var herlig å se Aina og andre kjente – inkludert Jeanett og Sverre – fra Kristiansand igjen, og hvis jeg er heldig bor vi kanskje i samme studieby til høsten!

London tur/retur

Publisert 17. mars 2013 av Karoline Myhra

Svar

London, England
21.-28.februar & 4.-13.mars

London er en by for seg selv, med masse forskjellige folk og forskjellige kulturer og jeg har vært heldig å få oppleve forskjellige deler av den britiske kulturen ved å ta del i uni-life der!

Jeg kom til London først rett etter å ha vært i New York. Jeg var så heldig å få bo hos Helene (www.heleneslondonlife.blogspot.com) under begge oppholdene mine i London — noe som ikke skal tas lett med tanke på at Helene bor på et ett-manns-rom på dorm.
Men gjestfri som Helene er delte hun gledelig (forhåpentligvis) dette rommet med meg i nesten 2 uker, hennes seng i det ene hjørnet og «min» madrass i det andre.

Den første uken jeg var i London, hadde Helene også besøk av to kjære venninner fra Kristiansand – Elisabeth og Kristina – og lillesøsteren, Julie og hennes venninne Kathrine.
Jeg kjente i grunn alle fra før, så det var veldig hyggelig med noen kjente fjes.
Den første uken gikk da til litt tid på Oxford Street, Westfield og Putney.
Vi var også å spiste på «The Breakfast Club» i Soho — en liten (og bortgjemt) koselig amerikansk kafé/restaurant som absolutt er å anbefale — og en liten halvtime ble brukt på å vente på «kidsa» mens de jaget YouTube-kjendiser gjennom Hyde Park.

Jeg dro til Irland (som nevnt i forrige innlegg) og kom tilbake til London den fjerde. Jeg fikk møte mange av Helenes venner,- som inkluderte en god del briter og en haug av nordmenn. Utrolig herlige folk!
Vi fulgte den britiske kulturen ved å gå mye på pub/cocktail-bar,- og var en del ute og danset (yup, that’s right everyone… i’m no longer the awkward person sitting still, i’m now the awkward person on the dance floor — so much more fun!)
Ellers har vi møtt mange interessante folk ute, vært på kino (Cloud Atlas – veldig bra, litt hjerne-tung), vært på utallige kafé-besøk og fått presset inn et par joggeturer faktiskt.

Det har vært utrolig gøy, jeg har fått gleden av å møte masse kule folk og jeg har fått oppleve hvordan det virkelig er å være student i London.
Jeg har — blandt annet — lært at offentlig transport er svindyrt, engelskmenn og irer og ekstremt forskjellige og at dyner er ekstremt undervurdert!

Akkurat nå befinner jeg meg i Poznan (Polen), og neste stopp er Danmark. Med andre ord, reisen nærmer seg slutten, noe som er helt sinnsykt u.t.r.o.l.i.g.
Det er en tid for alt, og tiden nærmer seg for å dra hjem – men for nå nyter jeg de siste ukene med reise, nye folk og fritid, før det bærer hjem til biologibøkene.

The Emerald Isle

Publisert 14. mars 2013 av Karoline Myhra

Svar

Dublin, Irland
28.februar – 4.mars

Jeg dro til Dublin etter å ha vært hos Helene i London i en uke. For å få de billigste billettene, tok jeg et supertidlig fly, noe som også betydde at jeg måtte dra fra Roehampton University midt på natta, men det gikk fint. Don’t cha just loooove coffee?

Jeg kom fram til Monkstown med AirCoachen og der sto en koselig irsk fyr og ventet på meg med en fancy Mercedes. Jeg skulle nemlig bo på en Bed & Breakfast, og hadde mailet dem litt fram og tilbake, så de kom og hentet med på busstoppet.
B&B-en jeg bodde på het «The Brookville House» og lå i Blackrock, som ligger rett ved Monkstown og Dun Laoghaire – that’s right. Dun Laoghaire, where Hilary Swanks stays in P.S. I Love You – og var drevet av De og Liam.
Liam viste meg rundt litt før vi kjørte til huset. Det var et kjempekoselig gjestehus, med en stue med filmer og blader fra hele verden. Det hadde en koselig hage, og en et eget lite bygg med jacuzzi og badstue.

Rommet «mitt» var kjempekoselig, med dobbeltseng, sjokolade på putene, masse te og hadde eget bad. Det hadde også tv og DVD-spiller og jeg nøyt skikkelig å bare ha et par dager med chilling – dvs jeg så 3 chickflicks på en dag – før jeg stakk ned og kikket rundt i Dun Laoghaire dagen etter.
Dun Laoghaire var kjempekoselig. Jeg gikk ut på East Pier, som tydeligvis mange gjør, hvor jeg klarte å tryne foran ca 20 folk – hella embarassing.

På lørdagen hadde jeg HPAT-prøven, som egentlig var grunnen til at jeg var i Irland, hvor jeg møtte 4 irske jenter som jeg tok følge med ned til Dublin sentrum etterpå. De var veldig hyggelige og hun ene viste meg veien til Trinity College.
De ville også bli leger – sammen med de 600 andre folka som tok den prøven – så vi ble enige om å møtes på samme sted til samme tid neste år, med tanke på at prøven var så latterlig vanskelig at vi sikkert måtte ta den igjen.

På lørdagskvelden – etter å ha vært i Dublin hele dagen – satt jeg meg på rommet for å se et par filmen, men fikk plutselig en telefon fra de som drev stedet og spurte «hva i huleste en ung, reisende jente som meg gjorde inne på en lørdags kveld?» og dermed gikk turen til den lokale puben, hvor jeg hadde middag alene før jeg joinet De og Liam for et par øl.
de spanderte min første Guiness, som er en veldig mørk, irsk øl med masse skum –som man ikke skal drikke- og man må la ølet «sitte» en stund, hvis ikke blir man kvalm (?)

Jeg var nede i sentrum et par dager. Jeg så en del av Trinity College – inkludert Book of Kells, the Old Library, the Science Gallery og en god del av campus – campuset er utrolig vakkert!
Jeg var også i en bygning som het Powerscourt hvor det er mye vintage/retro og mye «nye» designere. Being on a budget, kjøpte jeg ingenting, men det var utrolig kult å se.
Jeg var også i «Temple Bar» som er et lite distrikt i Dublin med mye musikk og mye barer og gikk til Jameson Distillery. Jeg hadde egentlig tenkt å ta en Whiskey Tour, men når jeg kom dit tenkte jeg hvor llite kult det ville vært å ta en Whiskey Tour alene som en nittenårig jente -no offense- og komme ut en time senere, litt tipsy og gå tilbake til sentrum… Så det ble ikke noe av… Maybe another time. Om sånn 10 år.

Irer er kjempehyggelig folk, landet er nydelig og virkelig helt utrolig grønt! Jeg elsket atmosfæren og hvordan alle snakker med alle overalt.
Jeg merket godt hvordan irer er mer som amerikanere på det området – de snakker med alle, på bussen, kafeer o.l, men engelskmenn er mer som nordmenn ved at de ikke snakker med alle overalt og kan virke litt sånn «jeg er her i min egen verden», men at når du virkelig blir kjent med dem er de herlige folk og man han ordentlige venner.

Skal du til Irland?

Dra til Dublin
Gå til Trinity College
Se Temple Bar området
Gå langs elven (det er veldig fint)
De sa at Galway er nydelig og at man kan ta dagsturer dit, så det ville jeg gjort om jeg hadde hatt mer tid